Madiba, smil til oss ein gong til

Skulder ved skulder

stod dei ved grava

og såg på den

kvite fuglen

Dei stod dørgande

stille

fuglen sat urørleg

på greina si

Det var smilet

sa dei

det uendelege

som famna alle

Og så song dei

den lange tonen

med liding

og sorg i seg

Tonen bar ut over

dei vide slake

slettene

Den kvite fuglen

sat urørleg på

greina si

då dei gjekk. 

(ABM 15.12.2013)