Eg
tenkjer alltid
først
på dei bratte
fjella.
rett
opp
mørke og ville
Endåtil
når eg er
i
dei vide
dalane
viddene
dei
solfylte
strendene
lengtar
eg til
berga
som stuper
nedi
sjøen
fjellet
som strekkjer
seg
oppover
og
skyggar for sola
Då
er eg heime
og
er trygg
i
meg sjølv
(ABM 03.12.2013)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar