I dag har hausten
vinteren i seg.
Den blå klare lufta
og dei høge
skyene
som snakkar snø
med kvarandre.
Eg går til arbeidet mitt
som er det same til alle
årstider.
Likevel kjenner eg
ei uro
langt inni meg.
Uroa over at hausten
er omme
og vinteren tek til.
Uro over endringane.
Sjølv om eg veit
dei vil koma.
Likevel er det djupaste
i meg uroleg.
Kanskje er det noko
læraren,
foreldra
og alle dei andre
har gløymt å læra meg.
Det er noko om
mysteriet inni oss.
Kanskje er det
vanskeleg
å få med i
læreplanane.
Eller dei trur
kanskje at
det er ufarleg.
(ABM
1986)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar