Gje
meg ei seng å kvila i
når
bombene flyg inn.
Stikk
hovudet under puta di.
Helst
vil eg stogga uroa mi
når
spørsmålet kvesser tanken min.
Spør
meg ikkje kvifor det skjer.
Det
er det ingen som veit.
Me
prøver etter evne å leva her.
Men
enkelte folk finn svaret der
i
boka frå fleire tusen åra før.
Gje
meg ein tone, la bølgjene slå.
Djupt
inni skuggen av strendene då.
Gje
meg ein tone frå fjorden i kveld.
(ABM 30.07.2014)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar