Skuggane i hagen min
puslar og rører seg.
Eg kvepp til kvar gong.
Det er mørke kveld
og vind frå sjøen.
Ingenting å vera redd for
Skuggane av folk i den
travle gata
skundar seg forbi.
Det er mørke kveld
og eg veit ikkje.
Ingenting å vera redd for
Skuggane av ord i det
inste i meg
skifter og blinkar opp.
Det er mørkt der inne.
Eg veit ikkje kva som
kjem fram
Eg frys og stramar til.
Og kvir meg til
å opna dagen.
(ABM
23.01.2018)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar