Eg malar eit bilde
frå hausten
eit bilde i brunt og
skumrande blått.
Men finn ikkje orda
som handlar
om hausten
-ikkje eit einaste eitt.
Eg diktar eit bilde
om hausten.
eit bilde i brunt og
skumrande blått.
Men orda som handlar
om hausten
er borte i
skodde og mørke
-for inne i meg
ser eg våren.
Det brune og
blåe og svarte
i bildet
blir irande grønt og
umåteleg gult.
Eg strålar mot
regnet og sola
der ute i
båten på sjøen
ein stad.
(ABM
26.10.2016)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar