Til Marion 28.11.90 kl 1500.
I
telefonen sa dei
at
du var ei jente.
Mørk
og liten
og
likna på Anneli.
Eg
sat etterpå
og tenkte at
rosene i hagen vår
blømer
ennå.
Kanskje
venta dei
på
deg
Nå
kan gjerne
frostnettene koma.
Me
skal utstå dei
denne
vinteren også.
Så
kjem våren
og
sommaren,
og
du skal snart
stabba
omkring
og
sitja på fanget mitt.
Og
eg skal fortelja deg
alle
eventyra
i
heile verda.
(ABM 1990)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar