Den eine kvelden i året -
eller kanskje kvart femte –
når fløyelsvarmt haustmørke
og du ligg innmed berga i båten din
alt det stille og mjuke
tislar og taslar
legg seg til ro rundt deg
lever i deg
gjer deg innovervend og egoistisk
som når du elskar med den
du kan elska
deg sjølv saman med.
Likevel lengtar eg etter denne stunda
desse totale sekund.
Etterpå kan du leva
med alle dei andre.
(ABM 1983)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar