Kanskje forlet dei oss vår skuld, for vi veit i grunnen kva vi gjer.

-Sit i ro, seier vi, besteforeldre, foreldre,

sysken og alle dei andre.

-Tei still, seier vi.

-Snakk, seier vi, og så reiser dei seg opp

og seier fram det vi vil.

-Takk, seier vi. Sit ned.

Vi bind dei på hender og føter.

Vi kneblar dei for munn, øyre og auge.

Når vi har gjort alt dette,

kastar vi dei ut i livet

der dei kan gråta og skjera tenners gnidsel.

(vi knuser våre bilde. ABM)