Somme uttrykk sit fast i meg.
-og vegjine falle so vide-
Desse orda tenkjer eg på,
rytmen og tonen trøystar meg då.
Når dagen
er sliten og vrang.
-og vegjine falle so vide-
Fortel meg at vegen er mangt.
Fortel at i morgon når eg nok langt.
At verda er romsleg og stor
og skaper det livet me lever
og ljoset skin over jord.
-og vegjine falle so vide-
(ABM 03.03.2014)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar