Opplæringstida er slutt no.
Andletet ditt er meisla slik at du lever
livet ditt til du dør eingong.
Augo dine er faste og tomme,
munnen ein strek
med automatisert opne- og lukkemekanisme.
Strekane i kinnet ditt er festna for godt.
Og så går du bort i livet ditt og gjer det du må.
Det andre andletet ditt finst ikkje lenger.
Læreplanen i livet og skulen arbeider saman
om å få det bort.
Så har du mist det andre andletet ditt.
Det som vender seg mot meg – opent, nake
og forsvarslaust.
Munnen mjuknar og strekane viskar ut
alt du har lært,
slik at du møter meg og
fangar mysteriet saman.
(ABM 1985)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar